Four Laplander Women TalkingTradisjonell feiring i Norge

Hva vil det si å være norsk? Dette er en evig diskusjon som aldri kommer frem til noe skikkelig svar, men én ting er sikkert og visst – Norge har mange tradisjoner som opprettholdes og omfavnes av alle innbyggere. Selvsagt er det ingen nødvendighet å ha på seg bunad hvert år eller konfirmere seg så fort man fyller 15, men bare det å vite om disse særegenhetene viser jo at man bryr seg. Norge var et lutfattig land frem til noen få tiår tilbake, men nordmenn har alltid visst hvordan man har det gøy og gjøre det meste av det minste. Kanskje fordi det er kaldt mesteparten av året, kanskje fordi hjemmebrent alltid var så utbredt i Norge, eller muligens rett og slett fordi vi er glade mennesker helt ned til benmargen! Nordmenn har alltid funnet anledninger til å feire, til å feste og kose seg med venner og bekjente, invitere familien, spise god mat og danse hele natten. Før i tiden var det låver det gikk i – man møttes rett etter mat og hoppet rundt på tresko til bena ble skjøre. Som Gro Harlem Brundtland sa det: “Det er typisk norsk å være god”.

Festklær og mat

Norge har hatt en rekke fargerike, fine folkedrakter gjennom tidene. De har vært vidt forskjellige fra region til region, men med unntak av samiske drakter og kofter har norske folkedrakter alltid vært heldekkende og med detaljer av metall. Bunadene er Norges tradisjonelle folkeklær – hver eneste 17. mai kan man se millioner av bunader dukke frem fra skapene og forandre Norge til et mylder av fargerike, tradisjonsrike klesplagg. Bunaden kunne vise hvor en person kom fra, hvilken slekt man tilhørte og hvilken sosial klasse man var født inn i. Nå om dagen er bunad selvsagt mest brukt som en festkledning, mesteparten av året er de bortgjemte. Når det kommer til mat, har man lange tradisjoner i Norge som kan bli sett på med forakt i andre land. Dette gjelder særlig smalahovet, der man koker eller røyker hodet til en sau eller et lam. Smalahove var en vanlig festrett før, men betraktes i dag heller som en spesiell matrett man kun tilbereder ved sjeldne anledninger – for eksempel om en turist kommer på besøk! Ellers går det for det meste i wienerpølser i brød, lutefisk, brunost, pinnekjøtt og fårikål. Om man kan regne Grandiosa som en tradisjonell norsk matrett er høyst usikkert, men at den er en viktig del av norsk matkultur er helt sikkert.

Dans og sprett på norske feiringer

Nordmenn elsker å danse, selv om mesteparten av befolkningen foretrekker å gå på diskotek nå om dagen i stedet for å ta en runde på bygdedans i låven. Fellesbenevningen for tradisjonelle norske folkedanser er gammeldans, der bydans, bygdedans og turdans var de vanligste formene. En særlig tradisjonsrik dans omhandlet tresko, bunad og en vakker hatt – her måtte man svinge seg rundt og kaste bena så høyt opp som mulig. Var man skikkelig flink kunne man få noen til å holde en pinne som man festet noe på – klarte man å sparke ned gjenstanden med føttene mens dansen var i gang, var man helt profesjonell!