awards_img_8522Feiring av 17. mai i Norge

Alle turister vil si seg enig – det er noe helt spesielt med å være i Norge på 17. mai. Er man heldig nok til å være i Oslo på tidspunktet, vil man få seg en meget spesiell feiring som ikke kan sammenlignes med noen annen feiring i verden. Hele byen lyser av glede, mens mennesker kledd i tradisjonelle folkedrakter sprader rundt og nyter et uendelig antall wienerpølser med ketchup og sennep. Hele byen lyser av flaggfargene rødt, hvitt og blått – og bunadene gjør sitt! Selv om Oslo er en liten by etter europeisk standard, klarer hovedstaden å romme mer enn en million mennesker på 17. mai. De fleste er feirende tilskuere, men hundretusener velger også å gå i det tradisjonelle toget langs hovedgaten Karl Johans gate. Den leder nemlig gjennom hele sentrum og opp til Slottet, der Norges konge lever den dagen i dag. Hans Majestet og hans nærmeste familie står tålmodig og vinker til de uendelige massene som marsjerer utenfor hans hus – det er en magisk følelse i luften i Oslo på 17. mai. Tusenvis av turister har allerede opplevd feststemningen som råder i landet, og tar med seg opplevelsen hjem. Nettopp derfor strømmer det stadig flere turister til hovedstaden på Grunnlovsdagen, for hvem vil vel ikke oppleve Norge i full prakt?

Julefeiring i Norge

Etter 17. mai har man en hel sommer å kose seg med før kulden setter inn og begynner å tvinge oss inn i husene. For å ikke fortvile av kjedsomhet, har nordmenn gjort høytidene rundt jul og nyttårsaften til vanvittige fester som varer i mange dager. Feiringen av jul i Norge er meget spesiell – den gigantiske mengden god mat man tygger i seg blir gjerne liggende på kroppen i flere måneder ut i det nye året, og det vanligste spørsmålet man stiller en nordmann etter juletider er hvordan han har tenkt å kvitte seg med de ekstra kiloene! Juletiden er tradisjonelt god i Norge; kjærligheten fyller luften og en uendelig strøm av gaver bytter hender. Så har man all den tradisjonelle festmaten – smalahove, pinnekjøtt, lutfisk, ribbe, kålrotstappe, pepperkaker og medisterkaker blandet med gløgg og multekrem. Uff, man blir nesten gal av tanken på at man må vente et helt år mellom hver fråtsefest! Julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften og 1. nyttårsdag er innedager – det nytter ikke å gå ut i det hele tatt, alle sitter jo innendørs og spiser! Akevitten pleier også å komme frem rundt juletider, da særlig på julebord og andre arrangement.

Andre festdager i Norge

Siden Norge og nordmenn elsker å feste, har man selvsagt en rekke andre festdager i landet der folk får lov til å slø seg løs. Vinterferien i februar, fastelavn, påsken – det går ikke mange ukene etter nyttårsaften før det er nye ting å feire. Påsken preges av sterke farger og barnelatter i gatene, mens pinse kun feires i veldig liten omfang i det moderne Norge. Sankthans er dog fortsatt populært, selv om ingen bryr seg om den religiøse delen av feiringen. Det blir faktisk mer og mer populært å kalle Sankthans for Midtsommer, som de gjør i Sverige. Dette er nemlig en eldgammel tradisjon som strekker seg helt tilbake til vikingtiden, når folk feiret at solen sto på sitt høyeste. Mens man brenner store bål i Norge, danser de fortsatt rundt et fallos-symbol i Sverige – en herlig påminnelse om vår hedenske bakgrunn.